Best for Stavangerregionen er best for landet

Mer enn halvparten av nye leger i Norge utdannes i utlandet. Som et av verdens rikeste land dytter vi våre utfordringer over på land med helt andre forutsetninger. Dette er i beste fall problematisk. Mange vil mene det er uetisk. Grimstad-utvalget, som har hatt i oppgave å utrede muligheten for å utdanne flere leger her hjemme, peker mot Stavanger.

Her vil det eneste sykehuset i landet med kapasitet og kompetanse til å utdanne flere ligge vegg i vegg med Universitetet i Stavanger. Stavanger universitetssjukehus har gjennom lang tid bygget seg opp til å bli en imponerende utdanningsinstitusjon. Universitetet på sin side har vist at det evner å tenke nytt, og at det vil kunne bringe innovasjon og nye metoder inn i medisinerutdanningen. Sammen har de to muligheten til å løfte utdanningen for å møte samfunnsutfordringer blant annet i innen til fastlegeordningen, samtidig som man øker andelen av leger som får sin utdanning her hjemme.

Finansdepartementet peker på at sysselsettingen i olja skal halveres i løpet av de neste 20 årene. Vi vet at omlag 40% av disse arbeidsplassene er i Rogaland. Da sier det seg selv at dette blir en stor utfordring for nasjonaløkonomien generelt og for den regionale spesielt. Og når man tenker på hvor stor del olje- og gassnæringen utgjør av kaken som fordeles fra Oslo, så er det det lett å se at det som skjer i oljefylket er veldig viktig for hele landet. Ingen landsdel har større behov for omstilling enn denne. Og ingen annen omstilling har større effekt for landet som helhet.

I en ringvirkningsanalyse gjennomført av Samfunnsøkonomisk Analyse, beregnes det at en medisinerutdanning i Stavanger vil kunne gi rundt 300 nye spennende arbeidsplasser i regionen. Dette gjennom arbeidsplasser knyttet direkte til studiet, indirekte som følge av kjøp av varer og tjenester forbundet med disse og ikke minst som katapult for den fremvoksende helsenæringen i regionen.

Dette er et konservativt anslag. Rapporten regner det som sikkert at en medisinerutdanning vil gi katalytiske effekter i helsenæringen, men omfanget er usikkert. Det betyr at potensiale er betydelig større, og næringen kan vokse å bli et av mange nye bein å stå på etter oljen. I Stavanger og i Norge.

Universitet i Stavanger har et bredt spekter av forskningsmiljøer innenfor fagområdene helse, medisin og omsorg. I tillegg er det et betydelig teknologimiljø som også er relevant. Prosjekter som Pumps & Pipes hvor teknologi overføres mellom olje- og gass og helse viser hvordan etablert teknologi kan bli så god som ny og i disse miljøene skape muligheter for innovasjon og nyskaping.

Medisinsk og helsefaglig forskning er allerede i dag et satsingsområde for Stavanger universitetssjukehus med høy forskningsaktivitet og mange medarbeidere med doktorgrad. Det er sannsynlig at FoU-miljøene i regionen vil øke sine sjanser for å nå opp i konkurransen om forskningsmidler. Slik vil betydelige beløp kunne strømme til det som har vist seg å være landets mest potente innovasjonsmiljø.

Styrkede helsefagmiljøer vil kunne ha positive effekter for næringslivets konkurranseevne. Flere hoder gir flere gode ideer og når det generelle kompetansenivået heves, så øker også næringslivets evne til å innovere og konkurrere. I tillegg vil en etablering av medisinerutdanning i Stavanger kunne tiltrekke seg virksomheter som pr i dag ikke er lokalisert i regionen.

I stortingsmeldingen om helsenæringen fra 2018 peker regjeringen på at en stadig aldrende befolkning og flere personer med sammensatte sykdommer utfordrer den norske helse- og omsorgstjenesten. Samtidig er det slik at dette, sammen med den teknologiske utviklingen og behovet for omstilling av norsk økonomi, gir muligheter for næringslivet. 

Nasjonaløkonomisk sett vil det være best for landet å velge Universitet i Stavanger og Stavanger universitetssjukehus. Det gir mest igjen for pengene og er med på å dempe smertene fra en dalende oljesektor.

Ut ifra et faglig perspektiv blir det enda mer klart. Utdanning av leger er en kompleks og viktig oppgave. Og slik som etableringene i Tromsø og Trondheim i sin tid var med på å modernisere utdanning i forhold til desentralisering og teknologi, vil en etablering i Stavanger kunne gi utdanningen i Norge en ny dimensjon. Ikke bare i Stavanger, men ved alle utdanningsstedene.

Planleggerne på Ullandhaug ser for seg en utdanning hvor fastlegeordningen får en sentral rolle. Ved å samarbeid med kommunene og fastleger i regionen ønsker man å sette primærhelsetjenesten på kartet, også i utdanningen. Slik tror man at man kan gi fastlegeyrket en høyere faglig status og gjøre det mer attraktivt for nye leger å velge akkurat den veien. For en ordning under sterkt press landet rundt, kan dette være veldig gode nyheter.

Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Når du bruker vår nettside, sier du deg enig i vår bruk av disse.
OK Les mer