Oppskriften på suksess
Tore Christiansen, Administrerende direktør i Scandinavian Fittings & Flanges (SFF). SFF har 77 ansatte i Norge og nesten like mange internasjonalt Tilstede i ti land på fire kontinenter. Omsatte for 700 millioner kroner i 2010.
Hvis jeg hadde satt meg ned og finregnet på alt før jeg gjorde det, hadde jeg endt opp med å ikke gjøre det.
Da vi startet SFF vurderte vi aldri andre steder enn Stavanger-regionen. Her er det en stor klynge av bedrifter som trenger de produktene vi leverer. Vi er på hjemmebane her, og det var helt naturlig at hovedkontoret skulle ligge i Stavanger-regionen.
Jeg hadde jobbet 10 år i Stavanger Rørhandel og var egentlig lei av rørbransjen. Jeg hadde lyst til å finne på noe nytt. Gjerne i en helt annen bransje. Men kom i kontakt med en rørprodusent som ikke kom inn på det norske markedet. De inviterte meg med for å stifte et lokalt selskap.
Det var både spennende og kult, og jeg hadde ikke vett til å tenke nøye over det. Heldigvis! For hjemme gikk kona høygravid og vi hadde fullt lån på huset. Jeg står opp hver morgen for å skape noe. Jeg teller ikke penger eller seire, og har vært smart nok til å ansette flinke folk til å gjøre de viktige oppgavene.
En internasjonal kameleon Frem til nå har Nordsjøen var veldig viktig for oss, og den kommer til å fortsette å være viktig. Vi kommer til å levere for drift og vedlikehold i Nordsjøen i 50 år til. Og vi kommer til å få en ny grobunn dersom rorbuene i lofoten får ta del i den norske sokkelen.
Her i regionen er vi velsignet med at vi har bygget opp en kompetanse som er i den ypperste i verdensklasse. Derfor bør vi bli flinkere på internasjonalisering, og ikke bare basere oss på det som er utenfor våre egne sandstrender. I SFF er snart halvparten av omsetningen vår fra internasjonale markeder. Jeg har flydd rundt i verden i 10-15 år og lært at vi er heldige vi her i Rogaland. Den lange erfaring fra olje- og gass gjør at regionen har en enorm erfaring. Nå må vi tørre å gå ut og selge. Vi må finne markeder som passer.
Ha respekt, vær ydmyk og tilpass deg lokale skikker. Vi nordmenn skal liksom være alminnelige og trauste. Men skal du ut må du være en kameleon – Du må være ydmyk og langsiktig. Du må tørre å bruke tid og penger. Da kan det går bra.
I dag er det mange selskaper som tenker ”hvor har Statoil kontorer?”, og så prøver de å etablere seg der. Det er helt feil. Det de heller bør tenke på er hvor Aibel, Aker og de andre norske entreprenørselskapene har sine internasjonale kontorer. Men norske bedrifter som reiser ut må respektere hvor de kommer. Jeg har vært i markeder der jeg ikke gjorde det så godt. Jeg ønsket å være hands-on da vi skulle etablere oss i Singapore. Jeg ville reise ned dit for å drive rørhandel. Men det går ikke. Hold deg til å være bidragsyter eller aksjonær, ellers nytter det ikke. Det er lett å begynne å blande seg inn i den daglige driften med det som angår priser og samarbeidspartnere. Men det hadde blitt helt kaos av å drive bedrift i Singapore slik vi driver SFF i Norge. De må få spille spillet sitt lokalt.
Medisin mot arroganse
Vi har et par utenlandske ansatte her på hovedkontoret i Sandnes, pluss noen som er på utveksling fra våre utekontorer. I tillegg sender vi de unge og motiverte til ett av våre utekontorer for ett år eller to. Nylig sendte jeg to stykker til Perth i Australia, og det jeg ikke fått noen klager på.
De som jobber her er stolte over arbeidsplassen sin. Vi bruker aldri penger på annonsering og sånt. I stedet bruker vi pengene på ting vi vil bli assosiert med. Og vi trenger ikke gå aktivt ut med stillingsannonser, for folk står allerede og banker på døren for å få jobbe hos oss.
Litt på kanten pleier jeg å si at det var vi som fant opp uttrykket samfunnsansvar. Vi har drevet med det fra dag én, og er nok et av de selskapene som har det høyest under taket. Vi har flere med kriminell bakgrunn, eller som sliter med sosial angst og andre psykiske lidelser. 10 prosent av de yrkesaktive hos oss er toppidrettsutøvere og 20 prosent har en eller annen form for yrkeshemming. Det gjør noe med oss som personer og det gjør noe med bedriften. Det har ekstremt mye å si for miljøet - det er medisin mot arroganse. I stedet for å sitte i kantinen og diskutere hvor store båter vi skal kjøpe, så havner du plutselig på siden av en som ikke har råd til å betale strømregningen neste måned.
Må prate mer sammen
Det er et bra miljø og et godt samhold gründere og miljøer i mellom her i stavanger-regionen. Det er lett å ta kontakt og vi er flinke til å heie på hverandre. Jeg kjenner en stor del av selskapene som er her, og det eksiterer ikke noe nettverk som er satt i system. Kanskje det burde vært det? Vi kunne blitt mye flinkere til å sitte og drikke kaffe sammen. Kanskje skulle vi hatt en uformell møtearena for lokale selskaper - for Nordsjøen blir mindre og da må vi ut. Skal selskapene i regionen klare seg i internasjonale markeder må vi prate mer sammen og hjelpe hverandre.
Oppskriften på suksess
Hvis jeg hadde satt meg ned og finregnet på alt før jeg gjorde det, hadde jeg endt opp med å ikke gjøre det.
Da vi startet SFF vurderte vi aldri andre steder enn Stavanger-regionen. Her er det en stor klynge av bedrifter som trenger de produktene vi leverer. Vi er på hjemmebane her, og det var helt naturlig at hovedkontoret skulle ligge i Stavanger-regionen.
Jeg hadde jobbet 10 år i Stavanger Rørhandel og var egentlig lei av rørbransjen. Jeg hadde lyst til å finne på noe nytt. Gjerne i en helt annen bransje. Men kom i kontakt med en rørprodusent som ikke kom inn på det norske markedet. De inviterte meg med for å stifte et lokalt selskap.
Det var både spennende og kult, og jeg hadde ikke vett til å tenke nøye over det. Heldigvis! For hjemme gikk kona høygravid og vi hadde fullt lån på huset. Jeg står opp hver morgen for å skape noe. Jeg teller ikke penger eller seire, og har vært smart nok til å ansette flinke folk til å gjøre de viktige oppgavene.
En internasjonal kameleon Frem til nå har Nordsjøen var veldig viktig for oss, og den kommer til å fortsette å være viktig. Vi kommer til å levere for drift og vedlikehold i Nordsjøen i 50 år til. Og vi kommer til å få en ny grobunn dersom rorbuene i lofoten får ta del i den norske sokkelen.
Her i regionen er vi velsignet med at vi har bygget opp en kompetanse som er i den ypperste i verdensklasse. Derfor bør vi bli flinkere på internasjonalisering, og ikke bare basere oss på det som er utenfor våre egne sandstrender. I SFF er snart halvparten av omsetningen vår fra internasjonale markeder. Jeg har flydd rundt i verden i 10-15 år og lært at vi er heldige vi her i Rogaland. Den lange erfaring fra olje- og gass gjør at regionen har en enorm erfaring. Nå må vi tørre å gå ut og selge. Vi må finne markeder som passer.
Ha respekt, vær ydmyk og tilpass deg lokale skikker. Vi nordmenn skal liksom være alminnelige og trauste. Men skal du ut må du være en kameleon – Du må være ydmyk og langsiktig. Du må tørre å bruke tid og penger.
Da kan det går bra.
I dag er det mange selskaper som tenker ”hvor har Statoil kontorer?”, og så prøver de å etablere seg der. Det er helt feil. Det de heller bør tenke på er hvor Aibel, Aker og de andre norske entreprenørselskapene har sine internasjonale kontorer.
Men norske bedrifter som reiser ut må respektere hvor de kommer. Jeg har vært i markeder der jeg ikke gjorde det så godt. Jeg ønsket å være hands-on da vi skulle etablere oss i Singapore. Jeg ville reise ned dit for å drive rørhandel. Men det går ikke. Hold deg til å være bidragsyter eller aksjonær, ellers nytter det ikke. Det er lett å begynne å blande seg inn i den daglige driften med det som angår priser og samarbeidspartnere. Men det hadde blitt helt kaos av å drive bedrift i Singapore slik vi driver SFF i Norge. De må få spille spillet sitt lokalt.
Medisin mot arroganse Vi har et par utenlandske ansatte her på hovedkontoret i Sandnes, pluss noen som er på utveksling fra våre utekontorer. I tillegg sender vi de unge og motiverte til ett av våre utekontorer for ett år eller to. Nylig sendte jeg to stykker til Perth i Australia, og det jeg ikke fått noen klager på.
De som jobber her er stolte over arbeidsplassen sin. Vi bruker aldri penger på annonsering og sånt. I stedet bruker vi pengene på ting vi vil bli assosiert med. Og vi trenger ikke gå aktivt ut med stillingsannonser, for folk står allerede og banker på døren for å få jobbe hos oss.
Litt på kanten pleier jeg å si at det var vi som fant opp uttrykket samfunnsansvar. Vi har drevet med det fra dag én, og er nok et av de selskapene som har det høyest under taket. Vi har flere med kriminell bakgrunn, eller som sliter med sosial angst og andre psykiske lidelser. 10 prosent av de yrkesaktive hos oss er toppidrettsutøvere og 20 prosent har en eller annen form for yrkeshemming. Det gjør noe med oss som personer og det gjør noe med bedriften. Det har ekstremt mye å si for miljøet - det er medisin mot arroganse. I stedet for å sitte i kantinen og diskutere hvor store båter vi skal kjøpe, så havner du plutselig på siden av en som ikke har råd til å betale strømregningen neste måned.
Idrett og kultur
SFF har vi også rundt 60 sponsorater totalt sett. Vi prøver å være fargerike, derfor sponser vi blant annet Viking, Brann, Bymisjonen(SJEKK!) Lura IL, Ganddal IL og Stavanger Oilers. Det går helst i fotball og hockey. Og på kultur. Idretts- og kulturlivet i Stavanger er veldig bra. Og det investeres veldig tungt i hele Stor-Stavanger.
Jeg eier 40 prosent av Oilers og vi driver det som en vanlig bedrift. Det er derfor jeg tror vi kommer til å lykkes. På ti år har vi endret klubben fra å være et bedriftslag til å vinne norgesmesterskapet som vi gjorde i fjor.
Vi bygger nå en ny Oilers-arena. Første spadetak tas 1. april og så skal det være ferdig i september 2012. Det blir en underholdningsmaskin uten like i Norge. Den blir som Madison Square Garden bare i mindre format – vi er jo tross alt i Stavanger. I løpet av en helg skal det kunne arrangeres konsert med en verdensstjerne, spilles ishockykamp med fullsatt tribune og så være store messer.
Må prate mer sammen
Det er et bra miljø og et godt samhold gründere og miljøer i mellom her i stavanger-regionen. Det er lett å ta kontakt og vi er flinke til å heie på hverandre. Jeg kjenner en stor del av selskapene som er her, og det eksiterer ikke noe nettverk som er satt i system. Kanskje det burde vært det? Vi kunne blitt mye flinkere til å sitte og drikke kaffe sammen. Kanskje skulle vi hatt en uformell møtearena for lokale selskaper - for Nordsjøen blir mindre og da må vi ut. Skal selskapene i regionen klare seg i internasjonale markeder må vi prate mer sammen og hjelpe hverandre.
